Etter 14 år i Nord-Norge mener forfatter Jens Styve at han har opparbeidet seg nok ansiennitet til å kunne skrive om denne landsdelen.

− Nord-Norge gir også inspirasjon fordi det foregår en del «snusk» her, og det finnes både korrupsjon og folk som lever på siden av loven.

I Jens Styves andre roman Friedland møter vi Odd Friedland, en entusiastisk «gründer» som livnærer seg på komboen healing og heimbrent. Dramaet starter når sønnen hans blandes inn i narkodealing. I tillegg til en del kriminiell aktivitet er altså healing et tema i Friedland.

- Jeg er veldig skeptisk til healing, jeg har aldri opplevd noe som helst overnaturlig. Jeg tror rett og slett ikke på det, sier Styve.

Likevel ønsket forfatteren å prøve å sette seg inn i hvordan en slik dobbel person som driver med “hokus pokus-medisin” tenker. Odd Friedland hjelper folk samtidig som han tyner dem for penger. Kundene hans har en sterk tro på at de skal bli bedre.

Forfatter Jens Styve har hele livet hatt stor glede av og fascinasjon for fortellinger og historier. Selv var han flinkere til å tegne enn til å fortelle historier, og startet derfor først med tegneserier. Dette medførte en karriere som serietegner, og delaktighet i oppstarten av tegneserieforlaget, JIPPI. Men etter hvert fikk Styve bare flere og flere historier i hodet som måtte fortelles.

− Da ble det en brems at alt skulle tegnes ut, og skjønnlitteraturen ble et middel hvor man kunne få plass til mange historier.

_DSC9549

Styve har et effektivt språk, som samtidig er veldig visuelt. Trolig har tegneserietradisjonen gjort hans språk og dialog direkte og tydelig.

− Jeg er glad i å skrive dialog, så det blir kanskje automatisk noe filmatisk over det. Samtidig ønsker jeg ikke å plage leseren med detaljer. Selvfølgelighetene får de fylle inn selv. Jeg unngår lange beskrivelser gjennom å jobbe med dialogen slik at karakterenes utsagn setter stemningen.

Som serietegner var Styve inspirert av de amerikanske serietegnerne Peter Bagge, Robert Crumb og Daniel Clowes.

− Idealet var å fortelle om hverdagen og ens eget liv i seriene.

I mange av seriene figurerer Styve selv – alltid tegnet med en spiss hatt på hodet.

− Det er dustehatt av papir, en sånn man har på når man står i skammekroken. Jeg har den på for å vise at jeg er litt bitter og underkjent. Det var sånn jeg følte meg.

_DSC9558

I dag har «dusten» fått noe ikonisk over seg, og dukker opp på instagram hos @sofasatan

− Det er ikke bare som serietegner jeg tar på dustehatten. Å være forfatter er like dustete – man bruker masse tid på å skrive bøker som selger forholdsvis lite. Det hadde nok vært smartere å skrive om sex og offentlig forvaltning slik lure damer gjør.

Styve er fan av TV-dramaer med kriminelle handlinger i – favoritter er SopranosThe Wire og Breaking BadFriedland oppviser lignende tendenser, men handlingen er lagt til bygda i Norge.

− Jeg er jo vokst opp på bygda og har hentet elementer fra oppveksten, selv om universet i Friedland er veldig ulikt. Likehetene er nok at maktpersoner kan lage seg egne regler for ting på bygda. Karakteren Friedland har jo ikke akkurat respekt for loven.

Styve er en utrolig effektiv mann som alltid har et prosjekt på gang. Hvordan får han som er trebarnspappa og grafisk designer i tillegg tid til å skrive romaner?

− Det er ikke jeg som får gjort så mye. Jeg synes andre folk gjør utrolig lite!

_DSC9591

Jeg er nok ganske streng med meg selv, og stiller høye krav. Men jeg har også en indre uro som driver meg fremover. Drar jeg på ferie går det bare et par dager før hodet «koker». Da må jeg i gang med å kreere en eller annen fortelling.
Samtidig har han håndverkerens tålmodighet og rutine.

− Å skrive en god bok handler i stor grad om hvor mange timer arbeid man legger ned i skrivingen og planleggingen av plotet. Jeg har viljen til å gjøre ting mange ganger for å bli god. Jeg har ikke tro på talent – heller på trening. Jeg godtar ikke å bare slappe av.

Men når Jens skal koble av tar han trolig av seg dustehatten og ser en TV-serie. Dette gir igjen inspirasjon til nye fortellinger. Den effektive forfatteren drømmer om to ting i fremtiden:

− Å få skrive en TV-serie samt å få spille mer Xbox. Av og til er det herlig å gjøre noe unyttig hvor både øyne, ører og hender er bundet opp. Når man spiller Xbox er det umulig å gjøre noe annet brukbart.

Trolig får han bruk for å spille en del for å få Odd Friedland ut av kroppen.

− Som forfatter blir man preget av karakterenes sinnsstemninger. Det kan være tyngende og gjøre en ganske sprø. Det er godt å bli kvitt Friedland – det er som en parasitt er ute av kroppen, sier Styve etter å ha levd med ideen om Friedland i seks år.

Og han har latt seg påvirke av sine romankarakterer.

− Nå vil jeg ha hund, akkurat som Friedland. Og etter detbutromanen Eg, Ove Kvamme  begynte jeg å høre på progrock. I fullt alvor!

_DSC9588

Tekst: Lisa T. Hoen       Foto: Mari Hildung