– Musikken er mitt rusmiddel og min lidenskap, sier Charlotte Bendiksen (29). Etter å ha levd et noe urolig og omflakkende liv har house blitt hennes hjem.

– Før jeg var 16 år hadde jeg flyttet 20 ganger. Jeg er ikke opptatt av å eie mange ting, for man vet ikke hvor lenge man blir værende et sted, sier musikeren. Hun har heller ingen barndomsvenner, men har møtt utallige spennende mennesker, og er ekspert på å bli kjent med nye folk. Etter å ha snublet litt rundt har Charlotte blitt en selvsikker musiker som vet hva hun vil. Det går mye i sjangeren klassisk Chicago house. Hennes forrige EP fikk 10 av 10 stjerner hos DJmag og i oktober blir hun presentert i magasinet Electronic Beats. Akkurat nå er «premierenervene» i høyspenn hos musikeren før lansering av hennes nye EP AURORA, som kommer ut i disse dager. Deretter skal hun ut i verden på turne i Argentina, Uruguay og Chile for å spille musikken sin til dansegale latinamerikanere.

_DSC0604

Charlotte dukket opp i Tromsøs musikkmiljø som 16-åring og startet med å arrangere konserter på ungdomskulturhuset Tvibit. Ungjenta var så musikkinteressert at de som den gang drev utestedet Kaos bare måtte slippe henne inn mot at hun lovet å ikke drikke øl i deres lokaler (i stedet snek hun seg over gata på en harry irsk pub for å kjøpe øl der). Den gang ville hun bli trommis i et punkrockband og jamet i vei på Kaos, og spilte coverlåter av Ramones.
– Etter at musiker Kolbjørn Lyslo sa til meg: Charlotte – du trur ikkje at du like techno men du vet ikkje ka techno e. Og da han satte på låten It Is What it Is av Derrick May, var jeg helt frelst. Etter dette startet Charlotte opp som DJ og snurret plater rundt omkring i Tromsø.
– Jeg kunne ikke mikse i det hele tatt!
Hun var tilsynelatende tøff i trynet, men det var det ikke alltid så lett å være ungjente i et guttedominert elektronisk musikkmiljø i Tromsø.
– Jeg ble virkelig mobbet av de voksne elektronika-karene. Det var full baksnakking og jeg og Anette Tunheim Jakobsen møtte masse motstand fordi vi ikke var flinke nok i starten.
Charlotte berømmer Øivind Sjøvold som slapp dem til bak platespillerne på Circa. Det ble starten på hennes intense forhold til musikk. For Charlotte er et følelsesmenneske som både kan være en sart kunstnersjel og en beintøff musiker og DJ på en gang.
– Noen ganger sitter jeg og gråter i studio fordi jeg ikke får til noen ting. Jeg tror stadig at jeg har mistet talentet mitt, sier hun og ler selvironisk av seg selv.

For Charlotte er musikken en så viktig del av henne selv og hennes følelser at musikk er blodig alvor. Når Charlotte nå skal slippe sine låter ut i verden og la dem leve sitt eget liv på utallige spillelister og radiokanaler er hun livredd.
– For meg er dette blodseriøst. Musikken er en del av meg selv. Jeg sier til meg selv at jeg må tåle at folk ikke liker låtene mine. Jeg må tåle at folk ikke liker alle sider av meg. Det handler vel egentlig om å bli voksen, sier Charlotte.

_DSC0392-3

Hun har prøvd ulike innganger til musikkverden. En stund levde hun av musikken og takket ja til alle mulige spillejobber for kommersielle aktører.
– Det funker ikke for meg. Jeg får fysisk vondt av å spille dårlig musikk. Jeg kan være sur i dagevis etterpå. Nå har jeg lært meg å sette grenser. Jeg vet hva jeg vil og hvor jeg vil. Jeg takker heller ja til kule undergrunnsarrangementer hvor jeg kan spille den musikken jeg liker, selv om honoraret knapt nok dekker flybilletten. Samtidig lever jeg av tre ekstrajobber som bartender, servitør og kinomaskinist. Når jeg driver med musikk jobber jeg kunstnerisk og kun det. Jeg har sluttet å gå på kompromiss med musikken. For meg er det for personlig og ødeleggende for følelseslivet mitt om jeg gjør det.

All mobbinga fra elekronikagjengen i Tromsø gjorde Charlotte usikker på seg selv. Ting forandret seg da Charlotte begynte å jobbe på Verdensteatret Kafé og Bar. Hun fikk ansvaret for å booke DJs på det populære utestedet.
– Plutselig ville alle i musikkmiljøet være venn med meg, for de ville spille på Verdensteatret. Da satt liksom jeg med «makta», sier Charlotte og ler. Livet endret seg også fordi hun møtte tysk-argentinske Maximo, og nye muligheter åpnet seg. Maximo hadde vært stor elektronikamusiker i Tyskland på 90-tallet. Da han kom til Tromsø for å arbeide som kokk oppdaget han Charlottes musikalske talent og backet henne opp. Sammen arrangerte de to en rekke mer eller mindre illegale houseparties under konseptnavnet Moist. Dette var fester hvor musikk og visuelle effekter var i fokus. Charlotte var ikke redd for å ta sjanser og flyttet til Køln, Maximos tidligere hjemby, riktignok uten Maximo. Der oppsøkte hun hans venner og ble dratt inn i det tyske musikkmiljøet.
– Jeg bodde der i et par år og fikk sjansen til å spille på store warehouse parties. Der ble jeg lagt merke til fordi jeg spilte helt annen musikk enn alle andre. Jeg fikk venner fra hele verden og fikk meg en skikkelig opptur.

I dag samarbeider Charlotte med Per Martinsen og Aggie Peterson.
– De er fantastisk rause mennesker som backer meg opp og gir meg motstand. Per kritiserte meg fordi jeg ville kalle utgivelsen Bananas EP. Han sier jeg fjåser bort innholdet og ironiserer akkurat som man gjør i housemiljøet i Oslo. Dersom man tuller litt med ting blir det liksom litt lettere å ta imot negative kritikker. Per oppfordret meg til å skille meg ut og ta meg selv på alvor, dermed ble det Auora EP.

Charlotte har et intuitivt forhold til musikken hun lager. Det er nettopp denne uskolerte tilnærmingen som har gitt Charlotte et eget sound.
–Jeg kan ikke spille en skit, og jeg er totalt uteknisk av meg. I studio trykker og skrur jeg på knottene for å finne nye lyder. Jeg lærer om teknikken underveis, og prøver å tenke utenfor boksen. Veldig mange musikere er datanerder. Jeg har en emosjonell tilnærming til musikken og eksperimenterer mye. Dette gjør at jeg får en egen sound og at jeg kommer på litt rare ting som å gjøre reverb på en basslinje.
Charlotte er innovativ og har også skapt sin en sjanger, Bodymusic. Hennes fysiske tilnærming kan man føle i låter som Afterhours og Too Hot to Handle på hennes forrige EP. Charlotte har skapt en utfordrende og sexy musikk med et eget sound.

_DSC0655-Edit

– For meg skal musikken være sanselig – det skal være skittent, skeivt og rett fra gata. Musikk dreier seg om sex, dans og kjærlighet. I studio gjør jeg mye for hånd. Jeg bruker synter, perkusjon og synger til tider selv, soundet skal være røft og hjemmesnekra. Musikken består av mye rytmer og grooves, og i mindre grad av melodilinjer. Jeg bruker mye bass så du får lyst til å bevege kroppen din og danse. Til syvende og sist handler det om hvordan frekvensene i musikken treffer kroppen din.

Tekst: Lisa T. Hoen  Foto: Mari Hildung